Kirsti Alvilde Marie Johnsen

"Det lakker og det lir noen har slått av motoren. Båten bare glir Inn den siste fjorden"..... Dette er de første linjene i en sang jeg synes er så fin: "Himmelhøge sti" Da jeg hørte den dagen etter du var gått bort, kom tankene om tida våres familier bodde ved fjorden. Det var mange utfordringer, både mens vi bodde der, under og etter flytting. Du var et hverdagsmenneske som fikk stor betydning for meg og oss i det miljøet. Jeg skal aldri glemme gjestfriheten, rausheten og utholdenheten. Det sies om dagen at man må huske å ta vare på seg selv. Hvis en eller annen hadde sagt det til deg, Kirsti, hadde du nok sett spørrende ut. For var det de andre som kom først! Hvil i fred!

Kirsti Alvilde Marie, takk for nå og du forblir alltid forankrad i våres minne og hjerte,

Kjære Kirsti! Det var med sorg og vemod jeg mottok meldingen fra Marit om at du var død. Jeg kan jo minnes deg fra lang tid tilbake i mitt liv. Ser deg nesten bestandig opptatt med matlaging., og at alle skulle serveres med et eller annet Minnes en sommer jeg var hjemme på ferie, og Vestlandets grunneierlag skulle ha møte hjemme hos mine foreldre, sto du framfor brødfjøla å smurte mat til folket. Du var nu ikke akkurat så lang, men ryggen var bøyd over fjøla og jeg kjenner ennu hvor slitsomt det så ut. Kan ikke huske om jeg sa noe om det, men det er ikke usannsynlig. Var så heldig å få komme til dere på Toften da John begynte å bli syk, og kunne få være litt til hjelp for dere. Du var utrolig flink også med John. Tusen takk Kirsti, for alle gode minner som jeg vil bære med meg videre i mitt liv. Hvil i fred gode Kirsti, det fortjener du etter et langt liv. Savnet blir stort.